Nå blir reglene for lån uten sikkerhet strengere
Finanstilsynet har altså nå bestemt seg for å endre regelverket for forbrukslån. Reglene har blitt strammet inn og er nå strengere fra myndighetene. Den stadige veksten i mengden forbrukslån gjør at myndighetene har sett seg nødt til å endre på lovverket.
Tilsynet er lei av at mange aktører har valgt å ignorere forskriften. Før var reglene mer retningslinjer som bankene burde følge, men nå ønsker de å sette reglene slik at bankene blir tvunget til å følge de.
Interessant nok er dette noe bankene reagerer på, da flere finansaktører krever enda strengere regler. De sier finansminister Siv Jensen er “for snill” med de nye forslagene hun har kommet med.
De nye reglene må følges
Det er nå som skrevet tidligere kommet forslag om at reglene for forbrukslån skal bli forskrifter. En forskrift er en regel som må følges. Før var reglene tilnærmet retningslinjer som bankene ble anbefalt å følge.
I første omgang ble det publisert “retningslinker”, som ikke var lovbindende. Bankene tolket disse på litt forskjellige måter og noen valgte å etterkomme de kravene i sin helhet, mens andre satte seg på gjerdet.
Hva sier de nye forskriftene?
De nye forskriftene er like som de gamle retningslinjene. Den eneste forskjellen er at ordet bør har blitt byttet ut med skal.
Den første forskriften lyder som følgende:
Hovedhensikten er at en bank ikke skal gi forbrukslån til noen som ikke vil klare å gjøre opp for seg i ettertid.
Det gir god mening når man tenker på det….
Denne regelen sier noe om at bankene må sjekke eventuelle kunder opp mot tidligere gjeldsdata og inntekt. Dette er for både bankens beste og kundens beste. En kunde med betalingsproblemer er ikke bra for noen parter.
Regel nr. 2 og 3
Regel 2 pålegger bankene å hente inn detaljerte tall og bakgrunnsmateriale tilknyttet søkerens privatøkonomi. Målet er at banken skal fatte avgjørelsen sin på en mest mulig solid bakgrunnsanalyse.
En person med årsinntekt på 500 000 kroner vil for eksempel ha store problemer med å betale tilbake utvalgte forbrukslånstilbud dersom renten skulle stige som følge av sentralbankens rentehevinger.
Regel nummer 3 har mye til felles med nummer 2. Med tanke på at lånet må innbetales innen 5 år er det viktig at personer som låner penger ikke allerede har mye lån fra før.
Det vil sette en stopper for det som kalles kontokreditt forbrukslån, der låntakeren kan skyte inn igjen pengene på konto og dermed trekke de på nytt. Alt i alt er dette gode regler som nok vil hjelpe både forbrukerne og bankene.