Økonomer er bekymret for nordmenns høye gjeld
Det har blitt stadig vanligere for nordmenn å låne penger. Enten det er for å finansiere bolig, bil, vanlig forbrukslån eller studielån. De seneste årene har denne låne bonanzaen fått eksperter til å bli bekymret.
Det er en stor risiko tilknyttet den voksende gjelden blant nordmenn. Det har Finanstilsynet og andre økonomer gitt et klart uttrykk for. Ettersom markedet nå har vært positivt i over ti år venter mange eksperter en ny, stor korreksjon.
Etter finanskrisen i 2008 har bankene i Norge prøvd å bygge opp en bedre soliditet for å være godt rustet dersom en slik krise skulle inntreffe igjen. Dersom nordmenn stadig tar opp mer i forbrukslån, og dermed også sitter på et økende fjell av gjeld vil denne soliditeten svekkes. Dette er fordi folk vil få problemer med å reise de pengene som skal til for å nedbetale alle gjelda dersom bankene bestemmer seg for å trekke tilbake lånene.
En ulogisk utvikling
Et poeng man må merke seg når det gjelder nordmenns økende gjeld er at vi nå er inne i en ekstremt langvarig økonomisk oppgang. Markedet har vært positivt helt siden finanskrisen i 2008 og med stadig høyere vekst, lønninger og lavere arbeidsledighet. Samtidig går oljebransjen så det suser for Norge sin del.
Likevel opplever man altså en veldig stor økning i gjeld blant nordmenn. Dette strider litt imot grunnleggende økonomisk logikk.
Adressa.no – Bankene hadde et overskudd på 2,3 milliarder kroner
Det ville vært normalt å kutte ned gjelden i oppgangstider, for så å øke den igjen når krisen inntreffer. Dette skyldes muligens en tendens vi har sett flere steder de seneste årene. Lave renter har gjort at særlig mange velger å ta opp forbrukslån, samtidig som de trekker kredittkortet.
Renten forholder seg kunstig på et veldig lavt nivå fordi sentralbankene undertrykker den. Sentralbankene vil se BNP vekst, og et triks de bruker er å presse opp gjeldsnivået slik at mer økonomisk aktivitet blir skapt, dermed gir dette en illusjon av vekst.
Kan gå galt
Foreløpig er det en god ting at nordmenn har muligheten til å låne og bruke penger de egentlig ikke har. Det viser at bankene har stor tro på et marked som har vært sterkt de siste årene. Det er likevel et stort risikospill man driver med dersom man antar at markedet vil fortsette å følge det vanlige «boom-bust» mønsteret. Ifølge dette mønsteret har altså markedet vært inne i en oppblåst oppgangstur for lenge.
- Nærmer oss en større korreksjon.
- Unormalt lav rente.
En viktig årsak til at økonomer bekymrer seg er de høye kostnadene knyttet til betjening av forbrukslån og andre typer usikret kreditt. Her snakker vi om sms-lån og alt som faller innenfor “paraplyen” med lån uten sikkerhet.
Skulle rentene stige vil kostnadene for å betjene forbrukslånet også skyte i taket, som igjen gjør det vanskeligere å dekke inn andre kostnader.
Tallenes tale
Nordmenn skylder over 3600 milliarder kroner, og over 100 milliarder bare i forbrukslån. Gjelden utgjør mer enn 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Det vil si at for hver krone man har tilgjengelig til bruk, så skylder man 2 kroner og 30 øre. Det er en ekstrem vekst sammenlignet med år 2009, da gjelden knyttet til lån uten sikkerhet utgjorde 44 milliarder kroner (dagbladet.no).
Dette er høyt sammenlignet med andre land, noe som har fått Finanstilsynet til å bli bekymret. Samtidig overstiger gjeldsveksten lønnsveksten. Dette betyr i grunn at nordmenn bruker mer enn de har penger til.
Bakrusen
Nordmenn har tilsynelatende gått i en forbruksfelle. En lav rente, raskt voksende boligpriser og et kjøpepress har ført til dette.
Alt har blitt så dyrt på grunn av inflasjon at man nærmest må bruke kredittkortet for å handle matvarer. Likevel har vi penger til ny iPhone til 10 000 kroner. Foreløpig er mye av den totale lånesummen til nordmenn bundet i boligprisen, og så lenge den stiger så taper man ikke pengene.
Knekk
Dersom boligprisen skulle få seg en knekk, noe som ikke er helt usannsynlig, samt en økende rente, vil mange få kjenne dette på økonomien sin.
Det er også en svært destabiliserende faktor for norsk økonomi i sin helhet. Finanstilsynet frykter at folk vil få et rentesjokk når de i fremtiden stadig vil øke renten. Sentralbanken planlegger syv rentehevninger fram mot 2021, og man frykter at dette vil gi en del nordmenn betalingsproblemer
Uansvarlig politikk
Man er avhengig av høy vekst i inntekter dersom rentehevningene skal være suksessfulle. Spørsmålet er om ola nordmann vil klare å betale ned på alle forbrukslånene sine dersom det skjer.
Det er det eneste ansvarlige å gjøre for å gi færre incentiver til gjeldsvekst, men spørsmålet er om man i første omgang burde latt renten synke til et så lavt nivå man har vært på de siste årene. Denne utviklingen ble merkelig nok bare forsterket av finanskrisen, og man har på virkelig Keynesiansk vis latt økt gjeld drive økonomisk vekst.